GODT NYTTÅR FRA CAIRNS

Tidlig onsdag morgen kjørte Sigmund og jeg til Cairns hvor vi hadde leid oss et rom på Aspect Central Motel. For $67 , rundt 300 kr, fikk vi et fint og greit rom de få timene vi sov der. Jeg måtte ut å handle litt før festen startet, Zahabu, hunden "vår" har nemlig spist på finskoene mine. Så med Sigmund på slep dro vi til Cairns Central for å shoppe, Sigmund i rettning bokhandelen og jeg i rettning alle andre butikker.

Paul, Simone og Maddie hadde leid topp suiten på Hilton Hotel midt i Cairns. De hadde invitert oss og noen andre venner for å spise god mat, drikke enda bedre champagne, ha den beste utsikten og casinoet som nærmeste nabo. Hotellrommet var kjempefint, og vi følte oss litt ekstra heldige da vi satt i skinnsofaen å så på livet utenfor panoramavinduene med roomservice bankende på døra i gjevne mellomrom. Detta er livet! Til middag hadde de bestillt Sushi, noe verken jeg eller Sigmund hadde prøv før. Vi var litt skeptiske og begynte veldig forsiktig med alt annet enn rå fisk. Jeg synes det var helt greit, men ikke noe jeg kommer til å spise igjen om jeg må betale selv... Utsikten fra Hilton
Paul og Sigmund vinker til en venn av Paul som er uten med båten sin

Sushi, ser bedre ut enn det er..

Klokken 00.00 Sigmund og Madison ser på fyrverkeri

Jeg skriver nyttårsmelding til mamma

Sigmund er tøff

Etterhvert kom det besøk, en venn av Paul med familien. Da klokken snek seg mot 22 gikk vi ned på Casinoet like hved hvor det nyttårsfeiringa var i god gang. Jeg ble spurt om legitimasjon og ble kjempeglad. Klokken 00.00 stod jeg, Sigmund, Paul og Maddie på toppen av Hilton og så fyrverkeriet . Etterpå gikk vi tilbake til Casinoet hvor gjengen ville på diskotek, noe Sigmund og jeg ikke vr helt gira på. Og mindre gira ble vi da mitt visakort og studentkort ikke ble godkjent som legitimasjon i døra, dette er noe av det mest håpløse med dette landet. De forventer faktisk at man har med pass når man går på byen! Så da måtte jeg hente passet på Hilton og komme meg inn på diskoteket, som ikke uventet var gørr kjedelig med dårlig musikk. Det ble en kort og alt for dyr opplevelse. Derfor gikk vi tilbake til Hilton og fortsettet festen til klokken 2. Da ruslet Sigmund og jeg gjennom de feststemte gatene i Cairns, slitne og glade for at vi hadde fått tidenes nyttårsopplevelse.

Og 2009 startet med at vi måtte fjerne løv og kvister fra brua som fører til huset vårt på Mt. Molloy. Det hadde visst regnet mye i natt og vannet hadde fosset over bekken...

Romjul på Mount Molloy

Litt mer fra Julaft

Etter at juletreet var pyntet og gavene lagt under treet var det tid for en god middag. Vi hadde Juleskinke, poteter, gresskar, salat og stekt ris med grønnsaker, altså lett mat for ei varm jul. Etter middag dro vi opp på Puben hvor det var en del folk. Vi møtte også Wendy og Barry (som vi jobbet for med barramundifiskene), og det var en koselig kveld. Sigmund fikk ordet sjokoladekake til meg, selv om kjøkkenet var stengt. Julegave nok for meg det! Etterpå dro vi hjem igjen for å åpne julegaver. Maddie hadde fått overtalt Simone og Paul om å åpne gavene på julaften, istedet for tidlig 1. juledag som de gjør her.

Paul fikk seg noen fancy sko av Simone :)

Jeg fikk også pakke! Av Simone, Paul og Maddie fikk jeg en hjerteboks fordi de har lagt merke til alle små pungene og tingene jeg har. Vi fikk også pakke fra mammaen til Sigmund på Julaften, der var det julekort fra onkelbarna til Sigmund til oss, og kryssordblader! Jippi, jeg har løst kryssord siden!

1. Juledag

1. juledag handlet mest om å spise mat... Vi stod opp og spiste frokost, så fikk vi besøk av Wendy og Barry til Lunsj. De hadde tatt med seg sjømat. Vi smelte smell bon boner og fikk hatter hele gjengen. Etter middag var vi så mette at vi havnet på sofaen til vi gikk til sengs.

Wendy, Simone, Maddie og Barry

Paul, the king of the house

Sigmund er fin med krone

Simone, Paul og Maddie

2. Juledag, Boxingday

Boxingday har ikke noe med boksing å gjøre, det kommer fra gammel av da man ga gaver til de fattige. I Australia er Boxingday dagen for å komme seg litt ut av huset og se verden igjen etter to dager med intens spising. Sigmund dro til Cairns for å feste med Wayne og Biker- vennene hans. Jeg var litt forkjøla og bestemte meg for å bli med familien på hesteveddeløp istedet. Det var artig og mange cowboys å se på. Wendy og Barry hadde en hest som skulle stille i det siste racet, Milla. Det er en ung hest som ikke har gjort mange løp før, så han var nervøs stakkar. Da var det godt å ha med seg stallvennen sin, Mr. Ed. Jeg satset $20 på det siste løpet, 10 på Milla og 10 på en annen hest. Det gikk ikke bra for noen av hestene, Milla ble nest sist. Det var slutten på hans tid som veddeløpshest, nå er han for salg.

Milla før veddeløpet

Og kompisen Mr. Ed

Milla og rytteren

3. Juledag

Endelig kom det litt regn til Mount Molloy! Hundene ser det høljer ned og søker ly på terassen. Paul, Simone og Maddie reiste til Wangetti og vi er alene igjen. Nå har vi begynt å planlegge nyttårsaften. Har booket hotell i Cairns så vi kan se fyrverkeri og være med litt på utelivet i byen.

Glade jul!

Lille Julaften på Mt Molloy

Madison ,Simone og Sigmund sjekker ut hva de har kjøpt inn til jula.

Maddie pyntet kurva vi har poteter i...

Andre lærer Sigmund noen triks på gitaren

Paul har konsert for oss i musikkrommet

I mangel av juletre på lille julaften tok vi fantasien i bruk, vi pyntet et misteltein. Kyllingen i toppen fikk jeg i posten av Yrja :)

Julaften

Da er det julaften morgen og vi har spist god frokost sammen med Paul, Simone, Madison og en venn av dem, Andre. Eggerøre, bacon, mango og toast stod på menyen. Gutta dro ut på juletre"jakt" (som Paul kalte det), jeg ble hjemme og knekte nøtter og spiste sjokolade.

Sigmund og Paul på juletrejakt...

Maddie og jeg pyntet treet

I mangel av stjerne i toppen av treet, havnet lille kylling i toppen

Madison tar bilde av treet

Julen næremer seg...

Dagene på Mt Molloy går sin gang, og jeg trives bedre og bedre. Det er så godt å bo her, det er stille og rolig, vi har snille dyr og en pub med utrolig hyggelige folk! Det er virkelig ikke noe problem å komme hit, jeg har følt meg velkommen fra første stund.

I helga fikk vi besøk av Paul og Simone, som eier gården. Det er koselig at de kommer en tur, for etter noen dager her alene blir det litt ensomt. Paul og Simone er toppers, de gjør sitt aller beste for at vi skal ha det bra og trives her. I Helga dro vi på puben og spiste middag. Mens vi satt der kom en lokal ungdom med en sekk på ryggen. Og som en ekte North Queenslander han var, hadde han en slange i sekken! Den var rundt 2 meter, han hadde funnet den i veien og skulle sleppe den ut i bushen istede. Vi fikk holde slangen og ta bilde, ekte turiststil.






Juleplanen er nå lagt og vi får selskap av Paul, Simone og datra deres, Madison. Julaften er ikke en stor greie her så da skal vi sikkert bare på puben og slappe av og være med på loddtrekkning. 1. juledag er dagen for pakker og fest. Da har vi invitert de vi jobbet for på barramundifarmen til å komme å være med oss også. Ser ut til at det blir grillfest i hagen med god mat og drikke. 2. juledag, eller boxingday som det kalles her, skal vi til Cairns på fest med Wayne. Han har noen venner som driver med å legge belegg i svømmebasseng og disse gutta bor i garagen de jobber i. Sammen med lastebiler og alt annet de bruker på jobb, står det en diger widescreen TV, de har madrasser på gulvet og klær til tørk. Og midt iblandt dette skal vi ha fest på Boxingday! Det blir nok en opplevelse i seg selv!

Sigmund fikk holde hodet til slangen

Pusekatten på gården, Minkipuss
Sigmund ble litt solbrent etter baramundifiskinga

Paul og Fenderen sin
Sigmund er kreativ i musikkrommet

Edderkoppen vi hadde i gangen. Sigmund kom til unsettning og reddet meg (og edderkoppen). Gekkoene har spist to av føttene!

Mt Molloy National Hotel, Stampuben vår!

Nok et bilde av tidenes flotteste dusj!

Da gjenstår det vel bare å si GOD JUL alle sammen!

Håper dere får ei fin feiring og spiser masse god mat!

Stor juleklem fra meg!

Første lønning i Australia!

Sigmund og jeg hadde vår første betalte arbeidsdag i dag. Vi jobbet på en gård som driver med oppdrett av Barramundifisk. Barramundien er en uhyggelig fisk i seg selv fordi den har pigger på ryggen og jellene. Når man skal dra opp garn med tusenvis av fisk i alle størrelser er det ikke til å unngå å skjære seg, noe spesielt Sigmund fikk erfare. Sigmund plasket rundt i vannet og la ut garn og dro opp igjen. Jeg dro opp garn og tok imot fiskene i karr. Det var hardt, men heldigvis var det overskyet.

Lønninga er ikke mye å skryte av i disse trakter, det skal være sikkert! jeg fikk rundt 300 kr for 6 timers jobb. Jeg dro hjem etter 6 timer fordi det var nok folk, Sigmund jobbet 10 timer for samme luselønn, enda han hadde harde arbeidsoppgaver. Menmen, det er godt å få litt penger i lomma allikevel.

Sigmund fikk en kommentar fra Ståle om at han var bleik til å ha vært i Australia i omtrent 2 mnd. og det har han gjort noe med i dag. Han jobbet ute ved vannet uten solkrem i seks timer... Ståle, nå kan du tenke deg hvordan Sigmund ser ut! Huff, jeg tror ikke han kommer til å sove godt på noen netter.

Ellers er alt bra. Jeg imponerte meg selv med mine nye kokkekunster (som jeg har lært av Wayne), i dag bakte jeg brokkoli, løk, søtpoteter og gresskar som endte opp til å bli kjempe godt!

Gårdsliv i North Queensland

Har laget et kart slik at dere ser hvor vi har reist

Her er et utsnitt av Nord Queensland. Cairns er den største byen her oppe. De svarte pilene er turen vår fra Hartley´s til Daintree. Mens vi var i Daintree Zoo kjørte vi en dagstur til Cape Tribulation, hvor regnskogen møter stranden. Vi er mye i Port Douglas, det var derfra vi reiste til Great Barrier Reef. De grønne pilene er kjøreturen til Mt. Molloy. Mareeba er nærmeste by. Nå har dere en anelse om hvor vi er!

Vi er så heldige, så heldige. Alt ser ut til å gå i orden for oss helt av seg selv! Ting begynte å bli litt slitsomt på Hartley's av ulike årsaker, så vi hadde veldig lyst til å komme oss bort derfra så fort som mulig. Da kom naboen vår på Hartley's og sa at han har en gård en times kjøring nord for Hartley's, hvor han gjerne ville ha folk til å ta seg av dyrene og plantene. Vi var så klare for nye eventyr så vips, her sitter vi!

Vi bor i Mt. Molloy, en nokså øde plass. Her er det en ordentlig bra lokalpub/ restaurant/hotell. Det er ordentlig outback- stemning med menn med "cowboy" hatt og flanellskjorte, HERLIG! Så er det en matbutikk, postkontor og èn politimann .

Huset vi bor i er gammelt og slitt, men det har definitivt sin sjarm. Vi er her helt for oss selv og får bruke Pauls (eieren av huset) musikkutstyr som vi vil, noe Sigmund har ekstra mye glede av siden dette er et topp studio. Det er også et kunstrom her som jeg har tenkt å gjennomsøke litt, man blir kreativ av å være her! Ellers har vi en stooooooor hage med frukttrær, jeg kan plukke mango rett fra treet. Vi har hvitløk, sitrongress (godt i te og matretter), squash og mye annet jeg ikke kan navnet på. Dyrene vi tar oss av er to hunder, Emvy og Bubu, kattepusen Puss og hesten Billy, som forresten ser nokså skrøpelig ut men han er tross alt 32 år.

Bill

Puss

Emvy

Bubu
I vår vakkre hage har vi det som kanskje er det beste med hele plassen, en utedusj. Jeg ser litt rundt meg før jeg går inn bloandt buskasset, det kan jo være en slange eller tre... Slanger er ikke alltid farlig har vi lært. Ved uteplassen vår har vi litt buskass, og der er det en slange i ny og ne. Men slanger som ikke er på bakken er ikke giftige, så om de biter er det bare å ta seg en øl og roe nervene...
Dusjen vår

Det er litt skummelt å ha ansvaret for alt dette, men det skal nok gå bra. Paul betaler oss rundt 2200 i uka for 2t jobb hver dag. Denne uka skal vi ikke jobbe før onsdag (i dag er det mandag), men vi får fortsatt like mye. Så venter det bonuser om vi gjør en god jobb! Endelig tjener vi penger! I tilegg har han gitt oss matpenger til å fylle opp kjøleskapet med alt vi trenger, og ikke minst liker.

Paul har en venn som driver med fiskeoppdrett, der skal vi visstnok få jobbe litt. Det kan hende jeg skal jobbe litt med veddeløpshester også, noe jeg håper det blir noe av!

Så som dere skjønner, livet i Aussie går på skinner så langt! Vi koser oss her, men det er allikevel godt å vite at vi bare kan sette oss i bilen å kjøre ned til Wayne om det blir litt langsomt.

At det er jul hjemme er rart å tenke på, jeg savner julestemningen! På en annen side er det godt å ikke være hjemme for jeg vet at jeg kommer til å sette enda mer pris på julen neste år. Det er fint å bli mint på at det er mye bra hjemme i Norge, og Sigmund og jeg har oppdaget at selv om vi er på den andre siden av jordkloden, føles familie og venner enda nærmere enn da vi bodde på Hamar. Det er kjempe koselig å få brev, mailer og meldinger fra dere hjemme!

Håper alle sammen får ei god jul, vi skal prøve å få litt julestemning her i tropiske nord!

Bilder fra siste tiden på Hartley's Creek:

Wayne fikk denne fine Python-slangen på besøk en kveld. Her er James og Sigmund.

Dette er visst en ganske sjelden art.

En morgen fant jeg badegulvet i denne tilstanden! Det viste seg å være flygemaur som hadde mistet vingene sine. Det var altså store maur uten vinger på hele badet, æsj! Dette fenomenet forekommer to ganger i året, denne gangen rett før regntiden setter inn for fullt.

Min gartnerjobb gir resultater, jeg har fått blant annet lime og chilli.

Wayne har fått seg ei klokke utenpå bussen sin.

Vi snekret gjerde... For å si det sånn, jeg tar ikke mot flere bestillinger!

Kyra fra Taiwan jobbet på Hartley's i ei uke. Her introduseres hun for hjemmebrygget.