Marie i Australia: Oppdatering

Nok ei uke har passert og vi har slitt oss gjennom lange dager med arbeid. Nå har vi endelig fått lagt heller rundt hele huset til naboen og dette har betydd graving, hakking og raking i mange timer. Sigmund har kuttet heller til han var helt rød av støv og jeg har fått urtehagen i stand igjen. Nå er det ikke lenge til det vokser chili, ulike typer salat, gulrot, urter og squash. Vi har også fått flere kyllingunger jeg har flyttet over i det nye kyllingburet jeg satte i stand.

Den siste uken har jeg brygget noen liter til med øl sammen men Wayne, det er så koselig å høre på radioen mens vi prater og tuller i workshoppen (garasjen) hans. Her en dag hadde han veldig vondt i føttene sine og jeg fikk æren av å være føttene hans. Jeg satt foran på sekshjulingen hans (som vi kaller trillebåra) og Wayne kjørte meg rundt omkring på området. En kveld gutta tok seg en øl hadde han lagt igjen sigarettene i bussen sin og orket ikke hente dem selv. Da fikk jeg den store æren av å kjøre sekshjulingen selv! Det var min første gang, og det var så morsomt! Siden da har jeg tatt flere turer på den.

På torsdag kjørte Sigmund og jeg til Cairns for å være litt hos mammaen til Dean. Hun trengte litt hjelp i hagen og vi var glade for å være litt i byen. Marie, som mora hans heter, er ei sprek dame på 70 år som ser ut som en 50 åring. Hun bor i et fint hus i Cairns, men på grunn av store gressplener og høye trær føltes det som å være på landet. Marie jobber en del og har derfor ikke hatt tid til å gjøre hagearbeid så vi klipte plenen og lukte litt ugress. Sigmund tok opp noen påler fra jorden og festet en vire slik at pasjonsfruktplantene hennes kunne klatre oppover. Jobbet tok rundt to timer til sammen og det var alt hun ville ha hjelp med. Vi lå over hos henne til fredag og det var herlig å våkne i det fine og ryddige huset med fuglesang i hagen. (Og ikke minst, ikke en eneste lyd fra bråkete påfugler og kalkuner).

Da vi kom hjem fra Cairns fredag ettermiddag møtte vi naboen vår, Paul, som var ute på hanejakt. Han har, i likhet med oss, sett seg lei av den døgnville hanen som starter med galing klokken 02.30 på natten. Ikledd ei skjorte med pistol jaget han hanen rundt omkring, og til slutt traff han en av to haner i hodet med en stein slik at den besvimte. Da knakk han nakken på bråkmakeren og kastet han over gjerdet. Det ble nok et festmåltid for det dyret som fant den først. Den natten gikk vi spent til sengs i håp om at han hadde drept den riktige hanen… Noe det viste seg at han ikke hadde gjort. Klokken 02.30 våknet vi nok en gang av hanegnål av den andre hanen. Det tar nok ikke lang tid før Paul er ute på jakt igjen!

I helga har vi kost oss. Dean er i Brisbane så vi har hatt huset for oss selv. Wayne har nok en gang imponert stort med kokkekunstene sine og vi blir stadig mer og mer imponert over hva han kan lage på en grill. Livet på Hartley’s går sin gang og vi nyter hver eneste dag, selv om det har blitt enda varmere, rundt 34 grader!