Hartley's og Great Barrier Reef

(Ligger nye bilder på Cape Tribulation og Farvell Daintree Zoo)

Da er det på tide med ny blogg igjen, og denne gangen har jeg tatt meg bryet med å starte min egen PC, selv om det tar rundt 7 minutter. Jeg er lei av å ikke bruke æ, ø og å, det er ikke like inspirerende å skrive. I hvert fall, denne uka har først og fremst vært VARM! Temperaturen ligger på rundt 32 grader, men det er luftfuktigheten som er utfordringen her oppe i regnskogen. Har vært oppe i hele 47 % fuktighet, da er man gjennomsvett før arbeidsdagen har startet.

Arbeid er det som vanlig nok av på Hartley’s, det har vært lange dager i det siste. Det store prosjektet har vært å legge brostein utenfor huset, og med det følger det mye forarbeid som vi har gjort. Det er to italienske venner av Dean som legger steinene og dette resulterer i at han eldste av italienerne ikke vil at jeg skal gjøre mannfolkarbeid… Jeg skal visst ikke grave, rake eller bære for tungt. Jeg følte meg til slutt ubrukelig for karene jobbet og slet mens jeg somlet rundt og plukket småstein. Dermed tok jeg fatt på hagearbeidet, og det viste seg å være en glimrende idé. Drivhuset bugner av spirer så jeg har gravd, plantet og gjødslet de siste dagene. Nå er det ikke lenge til det er solsikker i hele innkjørselen og friske mango fra hagen!

Wayne ville at vi skulle gjøre et eller annet på Hartley’s som er et minne om oss, kreative som vi er tok det ikke lang tid før vi var i gang med blyant og papp. Vi tegnet skisse til en torshammer som Sigmund graverte inn i den største steinen i hagen til Wayne. Vi er ikke helt ferdige med arbeidet på den enda, men dere skal få se det endelige resultatet.

På tirsdag tok vi dagen fri og reiste ut på båttur til Great Barrier Reef som er et stort korallrev på 2300 km. Vi reiste fra Port Douglas, litt nord for der vi bor og det tok ca. 1.5 time med båt ut til den første plassen vi stoppet, Coral Reef. Det var rundt 27 grader i vannet og det var krystallklart. Vi var så heldige at solen skinte slik at fargene på korallrevet og fiskene kom ordentlig godt frem. Etter ca. 2 timer i vannet var det tid for lunch, og jeg som er veggis fikk spesialbestilt mat. Det viste seg at min mat så (og sikkert var) mye bedre enn de andres for etter at folk så min tallerken var den et stort samtaleemne og etterspørselen var stor… De fikk nok greie seg med den maten som var på buffeen. Neste stopp for båten var på den andre siden av Coral Reef, og den plassen viste seg å være mye bedre enn første stopp. Vi kom helt nær korallene og vi så mye mer fisk, til og med en white tip shark! Det er en ufarlig hai, men den var på rundt 2 meter og i min lille verden er hai en hai… Litt skummelt å være så nære.

Båten vi reiste med

Sigmund strevde med å komme seg inn i stingersuiten.

Her snorklet vi, Coral Reef

White tip shark

Denne fisken var stoooor!

Nemofisk!

Resten av uka har vi jobbet i et sett. Jeg har vært opptatt med alle kyllingene som klekkes hver dag. I går var jeg oppe kl 6 for å få i stand tre bur til hønemor og kyllingene. Kveldene her består stort sett av kveldskos hos Wayne. Han lærer opp meg og Sigmund i grillkunster og vi begynner å bli gode på hvert vår område. Sigmund tar seg av kjøttet og jeg griller grønnsaker som vi marinerer og krydrer etter Waynes befaling. Min spesialitet er søtpoteter og gresskar! Gleder meg til å komme hjem til sommeren og lage grillmat slik at dere får smake!

Juleplanen vår er i boks, Sigmund og jeg skal være på Hartley’s og holde Wayne med selskap. Vi regner med at vi farter litt rundt i området rundt her frem til da, skal jobbe litt mot lønn til en forandring.

En oppfordring til alle venner i Trondheim: Det ser ut til at jeg skal være hjemme i Trondheim hele sommeren neste år og da har jeg herved bestilt dere dit sånn at vi får litt tid sammen igjen J Det er for lenge siden sist!

Jul og jul, jeg har ihvertfall ikke følelsen av jul!

Tilbake paa Hartley's Creek

Aa kjore opp innkjorselen til Harley's igjen var godt, det foltes litt som aa komme hjem. De ti dagene vi har vaert borte har det skjedd mye her, gutta har vaert flinke til aa jobbe og faatt unna mye arbeid. Glissen har reist fra Hartleys, noe som var litt trist. Jeg hadde haapet hun kunne laere meg litt mer teknikker paa tromma mi, men brakka hennes var tom og bilen borte. Hun hadde reist fordi hun folte det var daarlig kjemi mellom henne og gutta, noe som er forstaaelig for de var en merlekig samensettning av mennesker.

Siden vi kom hit paa mandag (6 dager siden,) har vi jobbet en del. Et tre hadde falt over drivhuset vaart, saa vi maatte sage det i biter og rydde opp. Sigmund har faatt Deans tillitt og er naa en av tre personer som faat lov til aa kjore traktoren saa han durer rundt i den naar han foler for air condition mens han arbeider. Vi har ogsaa reparert et gammelt honsebur og gjort det slangesikkert, vi flyttet over ei honemor og fem kyllinger dit. Vi har ogsaa planert ei plen, huff, for en ordentlig drittjobb og det ble ikke noe bedre av at det var 32 grader og steikende sol. Ellers har jeg blitt sementmester paa Hartley's. Vi har stoypet ned paaler til gjerde, og det viste seg at jeg har et skjult talent naar det kommer til sementblanding! Derfor var det min jobb aa sjekke tykkelsen, mens gutta gjorde den hardeste jobben med aa trille trillebaara til og fra meg.

Paa fredag tok Wayne oss med til Mareeba, en liten by oppe i Tablelands. Det var godt aa komme opp i hoyden og kjenne litt friskere luft. Wayne har bodd der oppa saa han hadde plasser og vise oss og historier aa fortelle. Men vi hadde en ting vi maatte gjore der oppe, og det var aa omregistrere bilen til Sigmunds navn. Vi kom dit 16.06... 6 min, etter stengetid!Wayne var ikke veldig glad da han oppdaget at de hadde endret stengetiden. Deretter bar turen opp til en plantasje hvor Waynesvenn, Lester, bor. Det var en noksaa ode plass med MANGE frukttraer. Lester viste seg aa vaere tro kopi av Wayne i sin vaeremaate. Han er en motorsykkelkar med en skinnende ren Harley paa gaardsplassen, og kjoleskapet fullt av ol. Vi satt utenfor hos han i rundt to timer og horte paa Lesters oppdateringer om livet i Mareeba, mens de drakk og roykte sigaretter i et kjor. Da besoket der var over var Wayne klar for aa vise oss sin stampub, en bikerklubb som heter Workers Club. Klokka var rundt 19 saa det var ikke mange forran disken enda, men de fem som var der var en hyggelig gjeng. Wayne fikk drukket noen flere ol og havnet etterhvert paa en snurr. Vi tok han med hjem i 21 tiden, og det skal sies gubben blir litt uhoflig mot folk naar han drikker. Han satt i bilen og ropte til folk paa gata mens Sigmund provde aa kjore saa fort som mulig ut til motorveien hvor ingen kunne vaere vitne til Waynes tilstand.

Hva er planen vaar fremover? Vi hadde tenkt aa reise videre i morgen, mandag, men det ser ut til at vi blir her noen dager til... Vi har det saa fint her og jeg maa lage noen runder til med sotpoteter paa grillen for vi finner tilbake til veien. Det kan hende vi reiser til Mareeba og jobber paa gaarden til Lester hvis han har jobb til oss. Uansett, vi maa prove aa komme oss sorover snart, vi maa vaere i Sydney til broren til Sigmund kommer i februar.

Naa er klokken 08.37, sondag morgen. Gutta sover fortsatt og paafuglene sitter utenfor verandadora og venter paa mat. Jeg skal ta fatt paa nok en dag paa Hartley's. Skal prove aa faa lagt inn bilder snart, problemet er at jeg ikke har raskt nok nett...

Cape Tribulation og Farvell Daintree zoo

Vi kjørte til Cape Tribulation som er kjent for å være plassen hvor regnskoegn møter stranden. Vi kjørte og kjørte og alt vi så var tett jungel!

Alexandra Lookout, kan skimte Daintree rever

Cape Trib er en av få plasser i Australia hvor Cassawaryen lever vilt.

Og endepunktet på turen var denne stranda. Men hva skal man med ei strand når man ikke kan bade? Det er nemlig sesong for Box manetene så det er best og holde seg på land.

Jeg har fått singlettskille! Huff, så stygt.
På kveldene kom kenguruene på døra vår og så TV med oss.
Savner bassenget på Daintree Zoo

Et langt slangeskinn utenfor hos oss

Mossman, nærmeste tettsted til Daintree

Da har tiden kommet for aa pakke sekken nok en gang. Det er virkelig godt med bil, slipper aa tenke paa vekt eller aa baere den store, tunge sekken.

Det har vaert ei fin helg paa Daintree zoo. Det kom et par som skulle overnatte fra lordag til i dag (mandag), og de var veldig hyggelige. Rachel var fra New Jersey( NY) og kjaeresten var fra Perth (aus). Gil tok alle oss med paa en tur til en foss like i naerheten av Daintree. For aa komme dit maatte vi gaa et lite stykke i tjukkeste regnskogen. Jeg holdt meg bakerst i rekka slik at eventuelle slanger og edderkopper kunne angripe noen andre enn meg. Det var en fin gaatur og veldig mye aa se paa. En venn av Gil fulgte oss et stykke og fortalte oss om planter og traer vi aldri har sett maken til for. Saa var vi fremme ved fossen, Amerikaneren og Australieren var imponerte, men nodmennene lot seg ikke overvelde saa lett. Det var en fin foss, men vi har sett mye storre utgaver i Norge.

Etter at vi hadde sett oss ferdige med fossen, og Sigmund kjente paa kroppen at klokka tikket mot Beer o'clock kjorte vi videre til Daintree Village. Der fant vi en toff, langhaaret skipper som tok oss med paa en times baattur paa Daintree River. Skipperen fortalte oss om krokodiller og slanger mens vi satt forventningsfulle i baaten og haapet paa aa se en reptil eller tre. Vi saa desverre ikke noe dyreliv, men det var en fin tur allikevel, og ikke minst litt avkjolende ute paa elva. Det naermer seg regntid med stormskritt her oppe i nord Queensland, det betyr varmt og klamt. Naa skal vi kjore til vaare gode venner paa Hartley's og vaere der i noen dager for aa finne ut hvor ferden skal gaa videre.

Det har vaert en fantastisk opplevelse aa jobbe i dyrehage og jeg har laert mye nytt og dyrelivet i Australia. JEg har ogsaa funnet ut at fugler er noen fascinerende skapninger og at de faktisk har personlighet. Jeg fikk meg en god fuglevenn som jeg kaller Tim. Han er en regnbuefugl og kom alltid flyvende bort til meg for aa slaa av en prat. han sa stort sett "must be something", "Want some breakfast?" og"OK." Jeg har ogsaa fanget kakerlakker fra leiligheten vaar som jeg har gitt til firfislene. Dette har hjulpet litt paa fobien, men de storste kakkisene er jeg fortsatt ikke begeistret for. Gil og Donna tok farvell med oss fra resepsjonen og takket oss for den gode insatsen vi har gjort i dyrehagen. Vi synes det er litt trist aa reise videre, men det er mest spennende for det er saa mye som venter oss!

Good Morning Mates!

Her bor vi

Rimelig stort edderkoppnett utenfor soverommet vårt. Det er rundt 20- 30 beboere der! Uhg, glad jeg har myggnettet mitt.

Jeg jobber i fuglehuset

Jeg bader emuene

Romeo (den røde kenguruen) er kosesyk som vanlig

Fugleburene "mine"

Sigmund og Petri

En av fuglene "mine"

Possum

Blaavinget Kokaborra, høres ut som den har latterkrampe faktisk

Favorittfuglen min, frog mouth
Mmm... Matbøtta til uglene

Possum

Dingoer

Emu

Fine kenguruene

Sleepy

Petri mater kroksen
Big bastard

Spy, han følger etter meg når jeg er ute og mater
Outi, Petri og jeg spiser Fish'n chips

Det har blitt litt bedre å være på Daintree nå. Gil og Donna har lært oss og kjenne og skjønner at det er noen flinke arbeidsfolk fra Norge de har med å gjøre. Sigmund snekrer uten stopp og jeg koser meg mer og mer med jobben med å mate fuglene og kenguruene. De to timene før morning tea går fort! Jeg lager i stand maten til dyrene, raker bur og plukker opp fugledritt. Jeg vasker vannfat og bur og mater firfislene, I like it! Etter en halvtimes pause er det som regel litt kjedeligere jobb de følgende tre timene. Jeg har malt, raket løv (her er det visst våren som byr på raking, ikke høsten som hjemme!) vasket og plukket palmeblader.

Finnene vi bodde med, Outi og Petri, var kjempe hyggelige. Vi kom godt overens og har planlagt og møte dem igjen senere i Australia. Vi kjørte dem til Cairns i går kveld, de hadde vært på Daintree i tre uker alerede.

Maten Donna lager er fantastisk! På mandag samlet vi oss rundt bålet og hadde et siste måltid med Outi og Petri. Vi fikk Fish'n chips på ordentlig vis i avispapir. Det var kjempegodt. Stemningen ble enda bedre da kenguruene kom for å varme seg ved bålet og spise restene etter oss.

PS: Ligger flere bilder fra siste tiden på Hartley's!