
Advarsel på stranden i Cairns...

Lagunen i Cairns, Krokodillefritt :D
Dean pusser på sitt nyeste leketøy








Krokodillespor på stranden!


Naboen vår, Gary, hadde på seg denne t-skjorta til ære for sine norske venner. Tattoveringa hans: DILLIGAF: Do I Look Like I Give a Fuck...








Dagene paa Hartley's har begynt aa bli mer og mer behagelige. Etterhvert som de som bor her har blitt kjent med oss, har de gitt oss mer og mer frihet. Vi er flinke og jobber hardt naar det er arbeidstid og det har vi faatt igjen for! Helga var veldig fin. Vi jobbet noen timer paa lordag og resten av dagen var slov. Vi boltret oss forran TV'n med Deans enorme DVDsamling.
Sondag var vi oppe kl 6 og klare for aa jobbe. Men det var ikke de andre, saa Dean laante oss vanen saa vi kunne kjore en tur til Port Douglas for aa ta en kaffe. Vi var glade for aa komme oss bort fra gaarden litt og benyttet sjansen. Paa turen opp dit motte vi paa en enorm skogbrann som var paatent for aa rydde opp i bushen for regntiden. Vi kunne kjenne den intense varmen inni bilen. I Port Douglas fant vi en koselig kafe hvor vi kunne slappe av i skyggen. Vi fikk meldigng av Dean som var ute og trimmet sitt sist innkjopte kjoretoy, en Suzuki Hayabusa... En helt raa motorsykkel! Han kom og motte oss og tipset oss om sondagsmarkedet som foregikk like i naerheten. Markedet var topp! Mye spennende aa se og smake paa.
Etter at vi fikk folelsen av friheten en bil kan gi satte Sigmund meg paa tanken om aa kjope en. Jeg var ikke vanskelig og overtale, og med Dean som ivrig overtaler og gode tips til hva vi kunne se med bil, var det ikke lenger noe tvil. Vaar gode nabo Wayne skulle tilfeldigvis selge sin bil denne uka og da var det ikke mye mer aa tenke paa. Han er mekaniker og kan det meste om biler saa et tryggere kjop finner vi nok ikke. Dermed har de siste dagene gaatt med til aa ordne alt med bilkjopet. Jeg har naa kjopt min forste bil (selv mom jeg ikke har lappen), en Ford 1995 modell :D Hihi... foles bra.
I dag (onsdag) er vi mette og glade etter at Wayne ga oss en fantastisk middag i gaar kveld. Vi satt forran bussen og hadde tidenes grillings. Sotpoteter, nydelig salat, tidenes beste veggisburger og massevis av kjott til gutta.... NAM!
I dag jobbet vi hardt fra morgenen av. Vi gjorde ferdig drivhuset, Sigmund har laert meg aa sette opp irrigasjonssystem! Utrolig hva jeg laerer her altsaa, jeg begynner aa bli Handy Woman.
Etter lunsj ville Wayne ta oss med til et fossefall. Vi er ikke vanskelige aa be! Vi satte oss inn i tidenes mest herpa bil, hullete seter, stov og lov overalt, bilen startes med en skrutrekker og den har kammuflasjefarge utenpaa... I tillegg til noe tagging. Herlig! Vi fikk gjengen inn i vanen, Sigmund, meg, Glissen, Wayne og Chilli. Vi tok fatt paa "veien" som mer presis kan sies aa vaere en sti. Inn i bushen med oss, over steiner og trear, over store hull hvor vi maatte holde oss i taket i tilfellet bilen hvelvet, og opp bratte bakker. Wayne er tidligere trailersjaafor og fikset oppgaven supert. I en bakke satte vi oss bom fast, men Wayne er ikke mannen som gir opp. Etter mange forsok frem og tilbake fikk han bilen opp av grofta. Idet bilen dumpet opp og vi lo av Waynes paagangsmot spratt sigarettenderen ut av plassen sin paa dashbordet og inn i shortsen til Wayne. Han braastoppet og fikk pellet den ut, nok en gang latterkrampe fra passasjerene i bilen paa "Wayne's Waterfall Adventure". Vel fremme etter at lusnjen jeg akkurat hadde spist hadde faatt dumpet seg bra i magen, var vi fremme til vanfallene, helt urort og ode. Bare oss og mengder med kulper og fosser. Vi badet og not varmen fra solen som skinte fra skyfri himmel. Livet i Australia er herlig!
Paa fredag morgen reiser vi en time nordover til Daintree Wild Zoo hvor vi skal jobbe noen uker fremover. Der skal vi vaere med aa jobbe med dyrene i dyrehagen, det skal bli spennende! I tillegg er det godt og tenke paa at naar vi er ferdig med oppholdet der skal vi innom Hartley's igjen for et siste farvell for ferden gaar videre... Denne gangen i en morkerod Ford.
Sondag var vi oppe kl 6 og klare for aa jobbe. Men det var ikke de andre, saa Dean laante oss vanen saa vi kunne kjore en tur til Port Douglas for aa ta en kaffe. Vi var glade for aa komme oss bort fra gaarden litt og benyttet sjansen. Paa turen opp dit motte vi paa en enorm skogbrann som var paatent for aa rydde opp i bushen for regntiden. Vi kunne kjenne den intense varmen inni bilen. I Port Douglas fant vi en koselig kafe hvor vi kunne slappe av i skyggen. Vi fikk meldigng av Dean som var ute og trimmet sitt sist innkjopte kjoretoy, en Suzuki Hayabusa... En helt raa motorsykkel! Han kom og motte oss og tipset oss om sondagsmarkedet som foregikk like i naerheten. Markedet var topp! Mye spennende aa se og smake paa.
Etter at vi fikk folelsen av friheten en bil kan gi satte Sigmund meg paa tanken om aa kjope en. Jeg var ikke vanskelig og overtale, og med Dean som ivrig overtaler og gode tips til hva vi kunne se med bil, var det ikke lenger noe tvil. Vaar gode nabo Wayne skulle tilfeldigvis selge sin bil denne uka og da var det ikke mye mer aa tenke paa. Han er mekaniker og kan det meste om biler saa et tryggere kjop finner vi nok ikke. Dermed har de siste dagene gaatt med til aa ordne alt med bilkjopet. Jeg har naa kjopt min forste bil (selv mom jeg ikke har lappen), en Ford 1995 modell :D Hihi... foles bra.
I dag (onsdag) er vi mette og glade etter at Wayne ga oss en fantastisk middag i gaar kveld. Vi satt forran bussen og hadde tidenes grillings. Sotpoteter, nydelig salat, tidenes beste veggisburger og massevis av kjott til gutta.... NAM!
I dag jobbet vi hardt fra morgenen av. Vi gjorde ferdig drivhuset, Sigmund har laert meg aa sette opp irrigasjonssystem! Utrolig hva jeg laerer her altsaa, jeg begynner aa bli Handy Woman.
Etter lunsj ville Wayne ta oss med til et fossefall. Vi er ikke vanskelige aa be! Vi satte oss inn i tidenes mest herpa bil, hullete seter, stov og lov overalt, bilen startes med en skrutrekker og den har kammuflasjefarge utenpaa... I tillegg til noe tagging. Herlig! Vi fikk gjengen inn i vanen, Sigmund, meg, Glissen, Wayne og Chilli. Vi tok fatt paa "veien" som mer presis kan sies aa vaere en sti. Inn i bushen med oss, over steiner og trear, over store hull hvor vi maatte holde oss i taket i tilfellet bilen hvelvet, og opp bratte bakker. Wayne er tidligere trailersjaafor og fikset oppgaven supert. I en bakke satte vi oss bom fast, men Wayne er ikke mannen som gir opp. Etter mange forsok frem og tilbake fikk han bilen opp av grofta. Idet bilen dumpet opp og vi lo av Waynes paagangsmot spratt sigarettenderen ut av plassen sin paa dashbordet og inn i shortsen til Wayne. Han braastoppet og fikk pellet den ut, nok en gang latterkrampe fra passasjerene i bilen paa "Wayne's Waterfall Adventure". Vel fremme etter at lusnjen jeg akkurat hadde spist hadde faatt dumpet seg bra i magen, var vi fremme til vanfallene, helt urort og ode. Bare oss og mengder med kulper og fosser. Vi badet og not varmen fra solen som skinte fra skyfri himmel. Livet i Australia er herlig!
Paa fredag morgen reiser vi en time nordover til Daintree Wild Zoo hvor vi skal jobbe noen uker fremover. Der skal vi vaere med aa jobbe med dyrene i dyrehagen, det skal bli spennende! I tillegg er det godt og tenke paa at naar vi er ferdig med oppholdet der skal vi innom Hartley's igjen for et siste farvell for ferden gaar videre... Denne gangen i en morkerod Ford.
1 kommentar:
Åh, jeg savner dere! Ser dere opplever så mye! Heldige dere er som har benyttet dere av muligheten til å reise. Ser så gøy ut! Ikke minst at det ser så deilig ut å ha sommer og soool! Jeg vil og ha det! Skjønner det er vanskelig å snakke med dere på msn når dere er uten nett. Vi får benytte oss av facebook da, for da er dere ikke avhengig av å være der hele tiden :) Hils darlingen din! Klem fra Kjersti
Legg inn en kommentar